Familietur ~ Høyt & Lavt 

I sommer var vi på familietur til Høyt & Lavt i Vestfold, og det var topp. Barna elsket det. De tilbrakte tiden sin i den delen som hete Nøtteparken som er beregnet for de minste barna. 

Vi startet med å gå igjennom løypen med barna, men opplevde raskt at denne løypen var så sikker at det ikke var behov for oss der. Dermed slapp vi barna løs og de elsket det.

De tok 100kr for små barn og du kunne da være hele dagen.

Dette anbefales!

Vær sporty❤️

Klem Bente

Ku-slipp ~ En flott tradisjon

Vært år inviterer Eiker Gårdsysteri til ku-slipp. Det vil si at kuene slippes ut på engen for å beite for sommeren. Det er flott å se på, så mye glede. Det er også hester, sauer og høner barna kan hilse på. En flott opplevelse for liten og stor😃

Fikk tatt denne videoen av lammene, herlig å se de små krabatene hoppe rundt.

Ha en fin vår videre❤️

Klem Bente

Sommerferie i Danmark

Nå er jeg tilbake etter en lang sommerferie (og høstferie), og barna har laget mange nye kunstverk som jeg gleder meg å vise til dere. Disse kommer i egne blogginnlegg, men nå ønsker jeg først å dele sommerferien våres med dere.

Sommerferie i Danmark

Vår ferie i år gikk til Danmark der vi hadde leid et feriehus i tilknytting til Øster Hurup Feriecenter. Vi dro sammen med mine svigerforeldre (Bestemor og Bestefar), noe som kan anbefales for alle som har den muligheten. Ungene syns det var topp å få så mye tid sammen med besteforeldrene sine, det var veldig hyggelig å kunne dele opplevelser med flere og det er enklere å få barnevakt når du og din kjære vil ut å spise 😉

Vi startet med å kjøre til Larvik og ta båten over til Hirtshals. Der besøkte vi Nordsøen Oceanarium før vi kjørte videre til Øster Hurup Feriecenter.

Vi var borte i 9 dager, og disse dagene var fylt med opplevelser. Det var fint å ha en «base» å dra ut ifra, samt det var mye å gjøre på feriesenteret de dagene vi var «hjemme».

En av dagene besøkte vi Aalbord zoo, ca 45 minutter unna. Jeg har alltid likt dyrehager, og har derfor besøkt en del, og dette var en av mine topp 3 med barn. Alt var veldig konsentrert og det var derfor enkelt å gå rundt med barna. Det var mange fine plasser å sette seg ned, og noen fine lekeapparater i midten av det hele som barna elsket.

En av de andre parkene vi besøkte var Skandinavisk dyrepark, ca 1-1,5 time unna. En flott dyrepark med skandinaviske dyr. For de som har små barn må jeg anbefale å bruke vogn (slik vi gjorde), for her ble det en del gåing. Til gjengjeld så hadde dyrene stor plass rundt seg. Et av høydepunktene var å få gi dådyrene mat. Det var stier igjennom innhegningen deres og de spiste ut av hånden din.  Ungene synd dette var morsomt, men også litt skummelt.

På de dagene vi har «hjemme» på feriehuset var vi opptatt med alt man kunne gjøre i nærområdet. Vi ridde på hester, lekte i bassenget på feriesenteret, lekte på standen, fanget krabber, var på lekeplassene, på cafe og mye mye mer.

Vi storkoset oss, og håper på en gjentakelse neste år! 😀

Del gjerne dine sommerminner med meg<3

Klem Bente

Dagens tema – kjærester

Hva sier man til ei jente på snart 3 år som er fast bestemt på at lillebror er kjæresten hennes? Hihi..

Vi satt hele familien på kjøkkenet og drakk smoothie da lillejenta kom med det. Samtalen utartet seg noe sånn som dette:

Ida Marie: Hvorfor nusser dere?

Jeg: Fordi mamma og pappa er kjærester og vi elsker hverandre.

Ida Marie: Oscar er kjæresten min.

Jeg: Nei, Oscar er broren din, så han kan ikke være kjæresten din.

Ida Marie: Jo, Oscar er kjæresten min og jeg kan nusse han.

Jeg: Nei, Oscar er broren din, så han kan ikke være kjæresten din. Når du blir stor finner du deg en du elsker like høyt som jeg elsker pappa, og han kan være kjæresten din.

Ida Marie: Nei, Oscar er kjæresten min.

Jeg: Okey, vi kan late som om Oscar er kjæresten din.

Ida Marie: Kan jeg få smoothie?

Så var det glemt. Hihi, bør kanskje slutte å kysse foran ungene? 😉

Ha en fin kveld♥

Klem Bente

014932fec9bff2319aee0513dbcd4d00c71e61267e

Frykten for å miste et barn..

Etter å ha prøvet å få barn lenge ble jeg gravid med lillejenta vår Ida Marie sommeren 2012. Dette var noe som var etterlengtet og vi hadde forberedt oss lenge på hva de ville innebære. Det jeg ikke var forberedt på var alle bekymringene det ville medføre, angsten for at noe skulle skje og den følelsen av hjelpeløshet og manglende kontroll.

På bilde under er jeg litt over 6 måneder på vei med Ida Marie.

014bf0231af52aae616049341d1fd152a42a40fff5

De vanlige svangerskaps plagene.

Jeg som mange andre hadde de mer vanlige svangerskaps plagene slik som kvalme, lavt blodtrykk, svimmelhet og trøtthet. Heldigvis gav kvalmen seg etter 10-12 uker. Selv om disse plagene var slitsomme så følte jeg at det var overkommelig med litt tilrettelegging, og jeg var heldig som hadde muligheten til å jobbe. Vet at det er mange andre som ikke har vært istand til det.

Bekymringen for å miste barnet.

Dette svangerskapet var veldig etterlengtet, og når det endelig skjedde kom også frykten for at noe skulle skje. At det var for godt til å være sant, og isteden for å glede meg over det fantastiske at jeg var gravid, kom det mye bekymringer. Hver gang noe unormal eller noe nye bevegelser dukket opp begynte hode å spinne, bekymringene kom og hodepinen kom.

Disse erfaringene er det mange andre gravide som også opplever dessverre, og jeg har lært nå i etterkant at dette er vanlige adferdsmønster når barn er veldig etterlengtet. Jeg skulle ønske at dette var noe jeg visste i forkant av svangerskapet slik at jeg kunne fått snakket med noen om det. For meg hjelper det å vite at vi ikke er alene om ting, lese råd og erfaringer andre kommer med. Så jeg håper at min åpenhet kan hjelpe noen andre i sin vanskelig stund.

Gallesyre, hva er det?

I uke 29-30 begynte jeg å få veldig svangerskaps kløe, og etter noen uker hadde det blitt så ille at jeg ikke fikk sove og jeg startet å få sår flere plasser på hendene mine etter kløingen. I uke 32 gikk jeg til legen og de konstaterte at jeg hadde høye gallesyre nivåer. De kaller det graviditetsbetinget intrahepatisk kolestase på fagspråket. Det vil si at for noen kvinner hender det at galleblæren starter å produsere for mye gallesyre og dette fører til at mengden gallesyre i blodet øker. Det er dette som gjør at de med høy gallesyre nivåer starter å klø. Det oppstår som oftest i tredje trimester og kløen starter som regel i håndflater og fotsåler. En av farene ved høyt gallesyre nivå er en økt risiko for fosterdød og på grunn av det er vanlig prosedyre at fødselen ble satt igang i uke 37. Det vil si det tidligste de kan sette i gang uten at barnet blir født prematur.

For meg var dette toppen av isberget. Jeg gikk allerede med en frykt om at noe skulle gå galt og så kom dette som en reel fare.

Å legge det ansvaret over på mor bør ikke være lov.

Jeg startet med medisiner og ble bedt om å jevnlig sørge for at det var aktivitet hos barnet. Det var et skjema jeg skulle fylle ut i de tilfellene der jeg ikke hadde kjent bevegelse fra barnet  ca 1-2 timer. Jeg skulle så drikke litt juice og legge meg ned for å kjenne etter i ca 20 minutter. Om jeg fremdeles ikke kjente noen bevegelse eller det var redusert bevegelse måtte jeg ringe til fødeavdelingen. Det ble en del telefoner og»unødvendige» besøk til fødeavdelingen for kontroller. I tillegg til dette var jeg på faste kontroller 1 gang i uken og tok nye prøver. Ved tegn til at prøvene endret seg i negativ rettning var planen at de skulle sette igang fødselen.

018ea9a190a384ca316ca611c00196e164ed426ead

Jeg skjønner at den gravide er den beste til å vurdere om noe unormalt dukker opp og på den måten få satt igang tiltak raskere enn ved å bare gå til de fastsatte kontrollene. Når ting endrer seg kan det skje raskt, og om en skulle gå til kontroller hverdag hadde sikkert det også vært en stor påkjennelse. Jeg skjønner hvorfor det må være slik, men for en mamma å skulle bli satt i den posisjonen er helt forferdelig. Alt jeg tenke på var om babyen hadde det bra, jeg klarte ikke konsentrere meg, jeg fikk ikke sove og jeg klarte ikke å fungere i hverdagen. Jeg gikk konstant å analyserer bevegelsene. For lite bevegelser, for mye bevegelser, alt kan være symptomer på noe.. Jeg gikk konstant å var redd for at noe skulle skje. Jeg var redd for babyen min, og jeg var redd for at noe galt skulle skje og at jeg ikke merket det, og på grunn av meg skulle noe fryktelig skje med babyen min…

Denne frykten taklet jeg svært dårlig, og det medførte at jeg ikke fungerte i hverdagen. Noe som førte til at jeg ble 100 % sykemeldt ut svangerskapet. For meg hjalp det litt. Det gjorde at jeg fikk en ro rundt meg som gjorde at jeg lettere klarte å holde kontroll på bevegelsene til babyen min, og dermed ta vekk noe av bekymringene mine. Det var noen vanskelige uker, men i uke 37^0 gikk vannet mitt og lillejenta var tydeligvis selv klar for å komme ut.

01345552bf1d1b429cf818b88a86e63c7b96f56d3b

Heldigvis gikk alt bra, og i februar 2013 kom lille prinsessen til mamma og pappa til verden på Kongsberg sykehus. Ei flott lita jente på 48 cm og 3 295 g ♥

Klem Bente

En Tvilling får Pseudotvillinger..

Som sikkert de fleste har fått med seg har jeg en enegget tvillingsøster som jeg deler et unikt bånd med. Noe jeg verdsetter utrolig høyt. Under ser du et bilde tatt av oss i forbindelse med noen tvillingbilder vi tok noen år tilbake.

01671a818dd0c23fe746e6bebe055dd2647680a163

Siden jeg har et veldig godt forhold til min tvillingsøster har tanken vært der om at jeg ønsker mine barn skal kunne oppleve noe lignende mitt forhold til Beate. Hadde jeg fått tvillinger hadde det vært topp, men om det ikke ble tvillinger ønsket jeg to tette. Det skal sies at 14 mnd alders forskjell var litt tettere enn planlagt, men da ble det tvillinger, Pseudotvillinger.

Pseudotvillinger – søsken som er født med inntil 18 måneders aldersforskjell.

Jeg vet ikke om dere kjenner til begrepet Pseudotvillinger, men det betyr søsken som er født med inntil 18 måneders aldersforskjell. En så tett aldersforskjell vil gi mye av den samme effekten som for tvillinger. De vil oppleve veldig mye av det samme for aller første gang sammen, de vil ha mange av de samme fasene samtidig og ingen av barna vil huske noe annet enn at deres søster eller bror har alltid vært der. Om en klarer å manøvrere seg igjennom alle utfordringene ved  Pseudotvillinger oppstår det ofte et veldig tett og sammensveiset forhold slik som for tvillinger.

Utfordringene for Pseudotvillinger er avhengig av om jente eller gutt kommer først, om det er to jenter eller to gutter. Jeg har ei jente (Ida Marie) først etterfulgt av en gutt (Oscar). Her er lillejenta på besøk på sykehuset til mamma og lillebror.

2014-04-26 09.16.42_redigert

Lett å glemme hvor liten den første egentlig er.

Noen av problemene assosiert med storesøster-lillebror-relasjon for Pseudotvillinger er at det er lett å glemme hvor liten den første egentlig er. Spesielt når førstemann er ei lita selvstendig jente som insisterer på å gjøre alt selv. Det er lett at alderforskjellen virker større enn hva den egentlig er, og man starter å forvente mer enn hva en kan gjøre av ei lita jente på 14 mnd. Vi har mange tilfeller av dette dessverre, og her er en av de:

«Oscar var lei seg og fikk omsorg av pappa, og i den forbindelse fikk han smokken sin. Vi har som regel at de kun får smokker når de skal trøstes, kose, sove, eller kjøre bil. Etter en stund ble han satt ned, men han fikk beholde smokken sin. Når lillejenta fikk med seg det startet hun å mase etter smokken sin hun også, naturlig nok. Til det fikk hun svar – nei, det kan du ikke. Du er stor jente og trenger ikke smokk når du leker. Heldigvis kommenterte Bestemor det til oss at vi må huske på at hun fortsatt er liten, og at når Oscar får gå med smokk bør hun få det også.»

En konkurransesituasjon mellom søsknene.

Ida Marie var bare 14 mnd når Oscar kom til verden, og alt for liten til å forstå at hun måtte dele vår kjærlighet og oppmerksomhet med lille Oscar. Det oppstår ofte en konkurransesituasjon mellom søsknene siden foreldrene ofte ikke har tid til å gi begge barna det de behøver samtidig. I vårt tilfelle merket vi sjalusi og at Ida Marie utagerte med sutring og sinne, og vi hadde en periode med en gang som var veldig vanskelig for henne. Vi forhørte oss litt rundt og fikk noen tips som var gull verdt:

  • Holdt fast på de fasterutinene.
  • Oppfordret til kontakt mellom barna.
  • Var veldig konsekvente.
  • Slo ned med en gang på «dårlig» oppførsel.
  • Roset ønskelig oppførsel.

For oss fungerte dette, og etter 15-20 dager var det som om vi alltid hadde hatt 2 barn. Vi merket  Ida Marie roet seg. Hun var nysgjerrig på lillebroren sin, og hun var mer opptatt av å hjelpe når lillebror fikk oppmerksomhet enn å sloss om oppmerksomheten.

015c25c76cd5a2a25dd40c57b9b816c7f5b8769ad6

Storesøster-lillebror-relasjon.

En annen ting å passe på er den typiske storesøster-lillebror-relasjon. Dette er noe som vi ser veldig tydelig mellom Ida Marie og Oscar. Vi prøver å være flinke til å si ifra til Ida Marie at det ikke er hennes jobb å skulle passe på lillebror, eller kjefte på på han, men det virker så innebygget at hun skal passe på han. Hun prøver alltid å hjelpe Oscar, men Oscar ønsker å gjøre ting selv og det ender ofte i krangling. Hun er også flink til å si «Fy Oscar, ikke gjør det» eller «mamma sa nei Oscar» noe vi mener ikke er greit. Et barn skal slippe å oppdra sine søsken, og vi forteller hun derfor at det er vår jobb som mamma og pappa.

Manglende «jeg» følelse – manglende identitet.

For oss som er tvillinger er det vanskelig å skille ut hva som er meg og hva som er tvillingsøsteren min. Gjennom hele barndommen og ungdomsårene har man nesten aldri gjort noe alene, man har alltid hatt tryggheten ved å ha en tvillingsøster der, blant venner, på skolen og i fritidsaktiviteter. Også for Pseudotvillinger kan en manglende «jeg» følelse være et problem. Det vil si manglende identitet. Siden dette er noe jeg har erfart selv hjelper det meg heldigvis til å skjønne hva de går igjennom og hva som kan hjelpe. Noe av det vi prøver er:

  • Dele oss med hvert vårt barn og finner på noe. Det gir barna en mulighet til å føle på det å være alene og sentrum av vår oppmerksomhet.
  • Sende barna vekk en om gangen til nær familie, og det virker som de setter veldig pris på.
  • Har barna i hver sin avdeling i barnehagen.

Det er rart å se mye av det jeg har følt på som liten komme til live i mine barn, men således er vel det et godt utgangspunkt for å kunne veilede og tilrettelegge for mine egne barn. Det blir spennende å følge de to flotte gulla♥

Klem Bente

Om noe har min mammarolle gjort meg til en bedre leder!

Jeg har i mange år fokusert på min karriere, og på et tidspunkt var jeg til og med usikker på om barn var tingen for meg. Det er rart hvordan tiden forandrer seg.  Hadde noen fortalt meg for fem år siden hvordan livet mitt i dag er, så ville jeg aldri ha trodd vedkommende. Jeg har stor respekt for de som er hjemmeværende mamma/pappa, men har aldri følt at det var min rolle.

Karriere har stått sentralt.

Jobben min har alltid vært en sentral del av hvem jeg er, og jeg har vært heldig å jobbe med ting jeg trives med, nemlig økonomi. Folk rynker på nesen når jeg sier det (for hvem liker vel økonomi?), men jeg gjør det.

Med en utdannelse som Siviløkonom, hardt arbeid og litt flaks har jeg bygget meg en CV som jeg er stolt av. Jeg dra på jobb fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må, og det finnes ikke noen bedre motivasjon. Jobb har vært min arena, og tanken på å skulle være hjemme med barn og ikke få muligheten til å dra på jobb var ikke noe jeg ønsket.

CV bilde

Jeg husmor? Trur ikke det nei!

Så hvordan har det seg at jeg nå i dag ikke har noe i mot å organisere familien, rydde og stelle hjemme, lage mat og bake? Hva skjedde de siste årene som fikk meg til å endre meg sånn?

Jo, det skal jeg si deg, det heter å bli MAMMA. Den gleden av å gjøre andre glad, og spesielt de man elsker så høyt som mann og barn. Det å oppleve flere sider ved deg selv, prøve nye ting og finne ut at det kan være flere arenaer som man kan lykkes på.

Så vil det si at jeg har lagt karrieren på hyllen? Nei, absolutt ikke, men det er ikke lengre det viktigste. Langsiktig sett tror jeg det er viktig med beggedeler. Alle trenger ulike forum å utfolde seg i og få den anerkjennelsen som alle trenger og fortjener.

Om noe har min mammarolle gjort meg til en bedre leder!

Og vet du hva, jeg tror at det å være mamma gjør meg bedre rustet til å nå lengre i min karriere. Ikke bare takler jeg stress på en mye bedre måte, men jeg begynner å bli veldig flink på konflikt håndtering, multitasking og forhandlinger. Mine barn har gjort at jeg er blitt flinkere til å lytte og de har vært med utvikle meg til et bedre menneske. Etter du har prøvd å motivert et barn til å gjøre noe den absolutt ikke ønsker får du en annen forståelse av begrepet motivasjon og kreativitet. Du lærer å se ting på flere måter og får en bedre forståelse for dine medmennesker.

Mammarollen gjør deg bedre rustet til å gjøre det bra i jobben din.

Så til alle mammaer og pappaer der ute, ikke undervurder verdien av erfaringen du får i foreldrerollen for øvrige roller i arbeids eller privatlivet. Voksene er bare store barn som har lært å sitte stille og ikke slå, men som innerst inne er drevet av de samme følelser og behov som våre mindre versjoner.

Ha en fin kveld♥

Klem Bente

Ja, vi er Tvillinger..

Vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt tatt for å være min tvillingsøster, eller blitt spurt

«er dere tvillinger?»

«hvem er hvem?»

«hvem er eldst?»

«er du Bente eller Beate?» Og ja, vi heter Bente og Beate.. Og ja, jeg vet at det kun er n og a som er forskjellen i navnene våre.

Slik er det vel når man er tvillinger, men her kan jeg gjøre mitt for å informere dere alle om hvordan det er å være tvilling 🙂

01fe6ba0501dbbc90d4804de51ea80481e75bb7b38

Først vil jeg svare på første spørsmål dere nå sikkert sitter med, hvem er du på bilde? Jeg er hun med blå kjole.

«Er dere tvillinger?» – Ja, vi er tvillinger.

«Er dere enegget?» – Ja, vi er enegget tvillinger. Når vi ble født sjekket jordmoren morkaken og fant ut at vi hadde delt morkake. Toeggede tvillinger deler aldri morkake. Vi har også fått testet det i voksen alder og resultatet fra den kunne med 98 % sannsynlighet slå fast at vi er enegget tvillinger.

«Hvem er eldst?» – Beate er 5 minutter eldre enn meg. Noe hun er veldig glad i å minne meg på.

«Hvordan er det å være tvilling?» -Jeg syns det er fantastisk å være tvilling, det er noe helt spesielt å ha noen så tett. Det har selvsagt sine utfordringer. Blant annet er det lett å miste begrepet «jeg» i et tvillingforhold, men til gjengjeld får du et utrolig fint bånd som er vanskelig å skulle beskrive for andre. Du får en bestevenn og søster i ett.

«Har dere eget språk?» – Nei, men vi kjenner hverandre så godt at vi snakker halve setninger til hverandre, samt vi snakker veldig fort og dette gjør at vi kan ha samtaler som andre rundt ikke klarer å følge.

«Du får vel tvillinger du?» – Nei, sannsynligheten for at jeg får tvillinger er ikke noe større enn for alle andre. Dette er siden enegget tvillinger er et produkt av en feil, mens derimot toegget tvillinger er arvelig igjennom mor.

01f209d1fa9832169a7613dfc4af05e96a54af9a52

«Håper du at du får barn som er tvillinger?» – Hvis det å få tvillinger hadde sikret de det vennskapet jeg og Beate har så ja, men jeg vet at det er mange tvillinger som ikke føler det slik vi gjør dessverre.

«Siden dere er så like så har dere sikkert lurt mange? Lærere? Kjærester?» – Nei dessverre har vi ikke prøvet det. Det hadde vært en morsom historie å kunne ta med seg. Som barn var vi veldig pliktoppfyllende, så slikt drev vi ikke med.

«Liker dere de samme tingene?» – Litt begge deler. Vi er veldig like på mye, men som alle mennesker så har jo vi også egne personlighetstrekk. Jeg er nok den som er mest friluftsmenneske, den kreative og som liker å susle med mitt. Mens Beate er nok den som er mer menneskekjære, sosiale og «nerden» av oss.

«Hvordan klarte folk å se forskjell på dere som små?» – Vi var veldig like som barn. Kjennetegnene folk flest gikk etter var min føflekk på venstre kinnet,  Beate har smile hull noe jeg ikke har, samt nesene vår er litt forskjellig.

«Er alt likt med dere?» – Nei, det er de tingene jeg nevnte i punktet over, men så er vi også speilvendt på mye annet. Det vil si at hvis jeg har noe på venstre side har Beate det på høyre side.

«Går/gikk dere alltid likt kledd?» –  Som barn gjorde vi det helt frem til femte klasse. Vi har forskjellig smak på klær, og naturligvis går vi da med ulike klær.

0138975ab3f10272d8a3221d1bd63087e70f655e9b

«Er du sikker på at de ikke byttet dere om på sykehuset? Slik at du egentlig er Beate?» – Det er mye mulig, men om det skulle være tilfelle har det ingenting å si.

«Har dere noen gang vært på tvillingfestivaler?» – Nei, men det er noe jeg har veldig lyst til og som er på min listen over 100 ting å gjøre i livet.

«Hvem er det som bestemmer av dere?» – Når vi var små så var det helt klart Beate, men så skiftet det litt i ungdomsårene og etter vi ble voksne er vi blitt likestilt.

«Har dere andre tvillinger i familien?» – Syns huske at jeg har truffet et tvillingpar til på en familiesamling for mange år siden, men husker ikke helt hvilken familierelasjon det var.

«Føler dere det samme? Så når en har vondt har den andre også vondt?» –  Ikke akkurat. Vi har hatt tilfeller der vi bare måtte ringe hverandre fordi vi har følt at det var noe galt, og ved flere anledninger har dette stemt. Når vi er sammen merker vi veldig fort på hverandre om det er noe galt, og føler mye av det samme, men dette trur jeg er fordi vi har mye empati for hverandre.

«Gjør dere alt sammen?» – Som barn ja, men nå har vi egne familier og venner. Vi har mange av de samme vennene, men vi har også våre «egne» venner. Det trur jeg er veldig viktig for tvillinger for å få en mer «jeg» følelse. Men det er ikke til å legge sjul på at vi tilbringer mye tid sammen.

Håper du har blitt litt mer kjent med meg/oss, og har du flere spørsmål er det bare til å spørre 🙂

Klem Bente

Einstein, min Terapihund :)

Jeg har vokst opp med hund og har alltid vært glad i dyr, men jeg har aldri før hatt et så sterkt bånd til en hund. Som jeg skrev i et tidligere blogginnlegg:

Einstein er familie, mitt første barn.

019687c536054ff4d7fc468a0d11ba4460d8efef59

Men i tillegg til å være familie er han også min terapihund.

Staffordshire bull terrieren (Staffe) er en flott hund for å være terapihund. Rasen er kjent for å være pålitelig, lojal, fryktløs, intelligent, menneske kjær og enerådig. Min erfaring med Einstein er at denne beskrivelsen passer godt. Han er en trygg og god hund som har det topp når noen koser med han. Han lærer lett, elsker å møte nye mennesker og kan til tider være litt sta av seg. Men mest av alt en ordentlig kosegutt♥

Einstein er ikke pr definisjon en terapihund ettersom han er ikke trent for sosialterapeutiske oppgaver, men han har uansett vært en form for terapihund for meg.  Det er på grunn av han at jeg har klart å komme meg ut på gåturer. Han er en god følgesvenn som alltid er glad for å se meg, han holder meg med selskap hver dag, og han ligger på fanget mitt og koser hver kveld. Han gir meg mye glede og innimellom en slikk om jeg ikke er observant.

Einstein har gitt meg en hjelpende hånd.

0173d4bb032d836844593aee13a082cccfd836223c

Ønsker dere alle en fin uke♥

Klem fra Einstein og meg.

0130dc611499d5a4aa2c688254a75584d763d349fc

Velkommen 2016 og enkle løsninger

Håper dere alle hadde en fin nyttårsfeiring!

Vi feiret inn det nye året sammen med gode venner. Siden vi har små barn valgte vi å dele det hele opp i to deler. Først et eget opplegg for barna med enkel mat, godterier, småkaker og raketter for barn. Deretter hadde vi voksne en egen feiring etter at barna hadde sovnet.

Nyttårsbordet hadde jeg pyntet med julestjerner (falske) og forskjellige type lysestaker.

01d190b8982b31e13496235cb113ae7c3848de48f1

Hovedrett – Jegergryte med elgkjøtt og hjemmelaget potetstappe.

Dessert – Et lite kakefat med Sarah Bernard, Suksessterte og Snickerskake.

Til middag valgte jeg noen enkle løsninger, og er veldig fornøyd med det. Ferdig pakker med hjemmelaget potetstappe og poser med jegergryte som jeg tilsatte:

  • Kantareller.
  • Creme fraiche
  • Erter.
  • Sharlottenløk.
  • Bacon.
  • Elgkjøtt.
  • Tyttebær.

Alt som skal stekes kan gjøres på formiddagen, og selve jegergryten tar ca 15 minutter å lage. Personlig syns jeg gryten blir bedre når den har stått en stund. Lag mye, for dette er godt som restemat!

Det ble en veldig hyggelig kveld. Einstein koset seg også med masse kos fra gjestene. Heldigvis er han ikke redd rakettene. På det tidspunktet lå han på sofaen og sov. Her er en film av noen av rakettene..

Ha en fin helg og start på det nye året♥

Klem Bente

Ps. Her er en nyttårs selfie.

01eb603c5cd0a2ce826970028213559adf7c12cef8